For en rypejeger er 10. September en hellig dato. Det planlegges, forberedes og pakkes lang tid i forveien. Spenningen er til å ta og føle på. Er det fugl i området? Fungerer jakthunden etter treningsturene? Og, ikke minst fungerer jegerens treffsikkerhet om en skulle være så heldig å komme opp i situasjoner for det?
Uten nett i 5 dager
Etter å ha informert familie at en ikke er tilgjengelig hverken på telefon eller internett, kjørt i 3 timer, på en vei som ikke kan sammenlignes med E6, ankom vi plassen hvor leiren ble satt opp. I det vi som er fra Finnmark, kaller fint Finnmarksvær, rett ved siden av Jakobselva. Teltleiren blir satt opp og de neste 5 døgnene skal tilbringes her og ute i naturen.
Værmeldinga lover ikke godt vær de nærmeste dagene så vi er spente om den slår til. Mannen i naboteltet mener at det trenger vi ikke bekymre oss for, for den er bare for å skremme bort turistene. Han er overbevist om at det kommer til å bli bra.
Jaktturer er ikke bare jakt
Når dagen er der er sekken pakket med jaktutstyr, litt ekstra klær og ikke minst remedier til bålkos. Jakta handler ikke bare om å jakte fugl, men det å være ute i naturen, nyte den sammen med venner/familie, samspillet med jakthunden, og det å bare være på tur. Mannen i naboteltet hadde rett med tanke på været. Det er flott jaktvær og fin vind for hundene til å lete fugl.
Samboeren er fornøyd. Hunden fungerer som han ønsker og fugl finner vi. Ikke så mye fugl som jeg har hørt om fra tidligere tider, de såkalte gullårene, men litt er det. Når det gjelder treffsikkerheten til undertegnede jeger, så er det lovende for bestanden fremover. Noen fulltreffere ble det slik at jeg kan gå god for noen rypemiddager.
Jaktdagene flyr avgårde. Ut i jaktterrenget om dagene, bålkos med ferske rypebryst i stekepanna til lunsj og kveldskos i teltleiren med gode historier fra de eldste i leiren.
Værmeldingen for Varanger slår til med det som er meldt, og vi opplever både regn, haggelbyger, frost natterstid, men også nydelig sol og varmt. Det å kunne sitte ved bålet å se de vakre høstfargene er bare helt nydelig. Selvom jeg ser dette hvert år, så er jeg like fasinert hver eneste gang.
Rypejakta i Finnmark handler ofte om tradisjoner som går i arv. I min familie er det min far som har tatt meg med og lært meg opp. I min samboers familie er det hans far som har introdusert jaktgleden til han. Vi to har videre introdusert hobbyen til våre barn igjen, og ser at den samme jakt- og turgleden vokser frem hos de.
En annen tradisjon i Finnmark, når det gjelder jakt og bærplukking, er å ikke fortelle nøyaktig hvor en er. Derfor kan jeg ikke i denne historien fortelle helt nøyaktig hvor vi har vært, men litt informasjon har du som leser fått. Så spørs det om jeg får lov å være med til neste år😂
Jaktsesongen er ikke over med dette. Flere turer blir det fremover og vinterjakt når snøen kommer.
Vi er heldige som kan høste av naturen her i Varanger i Finnmark.
Skitt jakt
